Hagesidene

For vanlige hageeiere er det mest frukttrær som eple, pære, kirsebær og plommer som podes. For de litt mer avanserte kan det også være aktuelt å pode roser og prydbusker. Roser podes mest med metode 4 (se tegning under) eller med okkulering, som er poding med en knopp som skjæres av bak knoppen med fliker av bark på begge sider. Knoppen podes så inn på rosegrenen med barkpoding.

Formålet med poding er fremst at vi ønsker en ny sort med f. eks. epler, uten å bytte ut hele treet. Det er også mange som synes det er artig med flere sorter på samme tre, men det anbefales vanligvis ikke, selvom det er ganske enkelt å få til.

Fordelene ved å pode inn nytt materiale er flere. Trær som er ompodet vil hurtig gi stort utbytte. En kan, som nevnt, få flere sorter på samme tre. Det er imidlertid meget viktig at treet som skal podes om ikke er for gammelt og det skal være helt friskt.

Før vi kan begynne å pode må treet skjæres tilbake. Treet kan gjerne skjæres tilbake allerede vinteren før, men da lar en 25-30 cm. av greinene bli igjen og renskjærer umiddelbart før podingen. Som regel skjæres det så langt tilbake som mulig, men kun av hovedgreinene og ikke på selve stammen. På gamle trær bør en ikke skjære for hardt, yngre trær tåler en kraftigere beskjæring.

Selve podekvistene må skjæres om vinteren fra friske trær. Best er kvister fra helt unge trær i god vekst. Det brukes alltid ettårige kvister. Kvistene buntes og graves 2/3 ned i jorden på et skyggefullt sted. Kvistene dekkes med granbar e.l.

Av verktøy trenger du en god skarp kniv, bast e.l. og podevoks.

Legg podekvistene i vann et par timer før poding. Snittene på kvist og emne skal være helt rene og ikke for korte. Det må ikke være fuktighet på podestedet så podingen må foregå i tørt vær. Det trenger ikke være mer enn 4 knopper på podekvisten så resten kan skjæres av. Hvis du har laget kvistene lange nok kan det lett bli 2 podekvister av samme kvist.

	1 Spaltepoding: Ved spaltepoding spaltes grenen og podekvisten som er skåret kileformet til, settes på plass i spalten. Spaltepoding utføres om vinteren. Vanligvis brukes mer skånsomme metoder.
	2 Triangulering: Denne podemetoden gjøres om vinteren. Det er svært viktig at snittet på både grein og podekvist utføres nøyaktig.
	3 Kopulasjon: Denne podemetoden gjøres også om vinteren og i likhet med triangulering er det viktig at snittflatene passer til hverandre.
	4 Barkpoding: Barkpoding utføres i april-mai på kjernefrukttrær. Et 4-5 cm. langt snitt skjæres gjennom barken på podestedet og barken løsnes. Podekvisten må skjæres til med et 3-4 cm. langt skråsnitt og settes på plass. Kvisten må tilpasses slik at det vender en knopp inn over snittflaten på treet. Det brukes 3-4 kvister i hver grein alt etter hvor tykk greinen er.
	5 Flikpoding: Denne metoden brukes nesten som med barkpoding. Forskjellen mellom de to metodene er at istedet for ett snitt i podestedet skjæres det to snitt med en avstand som er lik podekvistens tykkelse. Den lille fliken på podestedet løftes ut og podekvisten, som er skåret til på begge sider, settes på plass. Podevoks må smøres på den øverste snittflaten for å unngå uttørking. Denne metoden er antatt bedre enn vanlig barkpoding fordi det blir en dobbelt sammenvoksning.
	6 Topp-poding: Treet skjæres ikke tilbake som vanlig, men sidegreiner beskjæres kraftig. På alle sidegreiner som skjæres tilbake podes det inn kvister med et skråsnitt som vist på tegningen. På grunn av spenningen i greinen sitter podekvisten fast av seg selv, men podevoks må påsmøres.

Under kan vi se en helt annen podemetode som brukes når en skade har oppstått i treets bark. Dette kan oppstå når f. eks. mus gnager på treet. Hvis skaden i barken går hele veien rundt vil treet dø.

7 Bropoding:
Denne metoden går ut på å sette inn podekvister som en bro mellom de to barkpartiene. Podekvistene skjæres til med skrå snitt i begge ender av kvisten og et enkelt snitt i barken, som ved vanlig barkpoding. Som med de andre podemetodene brukes det podevoks og bindes til med bast e.l.

Illustrasjonene er gjengitt etter tegninger i Dreyers Hagebok (Min Havebog, Politikens forlag, København)