Publisert 19. april 2002 08:35 i Aftenbladet (se over)

- Grønnsakene vi dyrker smaker bedre enn dem vi kjøper, synes Jan Johnsen. I hans drivhus spirer alt fra rocca-salat til brekkbønner.

-Grønnsaker og planter krever mye stell, men er morsomt, mener Jan Johnsen. Foto: Fredrik Refvem

Helene Pahr-Iversen

Stadig flere hageentusiaster dyrker fram grønnsaker og blomster i veksthus. Jan Johnsen er en av dem.

- Det begynte da jeg ble pensjonert for to år siden. Nå bruker jeg mye tid i drivhuset mitt, sier han.

Johnsen har alltid vært glad i hagearbeid og det er nærmest blitt en fulltidshobby.

- Det er fascinerende å se når ting vokser, og av hvordan en liten spire kan bli til et digert tre med frukter på, sier han.

Selvforsynt med grønt
Veksthuset i hagen fyller han først og fremst med grønnsaker og annet grønt. Ruccula-salat, issalat, tomater, brekkbønner, squash, agurker og brokkoli. For å nevne noen. Men urter og krydderplanter dyrker han også fram.

- Jeg har satt mye estragon, basilikum og salvie. Vi bruker det i maten, forteller han.

Mesteparten av avlingen blir spist opp. Tomater har familien til langt ut i oktober. Foreløpig er de bare små grønne stenger.

- Om en ukes tid vil de begynne å blomstre, og så kommer de røde tomatene, sier Johnsen.

Snart tomattid
Han bruker ingen giftstoffer på grønnsakene sine. Det gjør dem helt naturlige, men ikke så pene som behandlede tomater.

- De blir litt mer skrukkete når de ikke tilføres kjemikalier, men de smaker bedre, hevder han.

Om en måneds tid vil de fleste grønnsaksspirene være klare for å settes ut. Da har de levd godt i isoporkasser inne i et temperert drivhus, og jorda utenfor er ikke lenger for kald for dem. Da er også tomatplantene så store at de krever hele drivhuset.

- De står fra golv til tak. Drivhuset er ikke større enn åtte kvadratmeter, og de trenger hver eneste, sier hobbygartneren.

Drivhuset må isoleres
En del frø kjøper Jan Johnsen i hagebutikker. Andre samler han selv av blomster. Han fryser frøene før han setter dem i jorda om våren. Atter andre får han fra sin greske svigerdatter.

- Hun kommer ofte med frø fra Hellas. Slik får vi litt mer eksotiske grønnsaker i samlingen vår, sier han.

Ulike typer grønnsaker til tross: De skal alle ha vann og gjødsel. Og mye lys. Jan Johnsen har skaffet seg et drivhus som sørger for at plantene får pleien de har behov for.

- Glasset i drivhuset er av kull som isolerer godt. I tillegg bruker jeg en fiberduk som holder på varmen og som slipper sollyset gjennom, forklarer han.

Isopor er hemmeligheten
Ei lampe i taket sørger for nok lys når sola ikke skinner. Veksthuset er også delvis automatisert, ved at taklukene åpner seg når temperaturen inne overstiger 20 grader. Et selvvanningssystem sørger for at plantene får nok tilførsel av vann.

- Det er en betryggende investering å ha. Uten den hadde vi aldri kunnet reise fra plantene, sier Johnsen.

Til tross for et avansert drivhus, hender det at plantene ikke trives. Av og til henger det sammen med dårlige frø, men oftere dreier det seg om at plantene ikke får den riktige varmen til rett tid. Johnsen fant fort ut at isoporkasser bedrer oddsene.

- Isopor holder godt på varmen, og det er veldig viktig. Etter som det ennå er kaldt på bakken og i jorda, virker isoporbunnen som et skjold, forklarer han.

Hvitløk mot lus
Bruken av isoporkasser gjør at han kommer tidligere i gang med dyrkingen.

Grønnsaker og blomster har en del fiender selv om de beskyttes i et veksthus. Lus er en av dem. Grønnsåpe og vann er en god medisin, men det er også hvitløk.

- Planter du hvitløk rundt omkring, reduserer du luseangrepene, hevder Johnsen.

Et veksthus er en utmerket sted for de fleste planter, men huset må være sunt. Kondens er et problem som ofte ødelegger vekstene.

- Det må ikke bli for fuktig her inne, og derfor må temperaturen reguleres. Jeg bruker også en vifte som sørger for gjennomlufting, sier Johnsen.

Nektarinen Beate
Foruten tomatene er de fleste grønnsakstypene i Jan Johnsens veksthus ennå bare spirer. Noen av dem trenger lengre perioder med varme før de kan sås. Agurkplanten er en av dem.

- Agurken er ømtålig. Den må ha 15 grader, ellers dør den. Agurk kan derfor ikke plantes ennå, sier han.

I drivhuset sitt har Jan Johnsen også blomster og frukter. Erteblomster, solsikker, nektarin, fikentre, druer og fersken er noen av dem. Særlig svak er han for den vakre dvergnektarinen han kaller Beate.

- Denne planten har tålt det meste, men den kommer igjen år etter år, sier han.

Johnsen vurderer å dyrke fram bananer, men de tar stor plass.

Ingen dyr hobby
- Det er utrolig hvor mye som kan trives på våre kanter, selv i et drivhus. Men det er grenser for hvor mye en kan narre tropiske planter til å tro at de er i sine rette elementer. En del sitrusfrukter har en tendens til å bli små og nokså unnselige, sier han.

Hvitløken, som langt fra er en nordisk grønnsak, trives likevel utmerket her. Den tåler godt kulde, og krever ikke å stå i drivhus.

Jan Johnsen har vært hageentusiast i årevis, og kjøpet av drivhuset har forsterket interessen ytterligere.

- Denne hobbyen er utrolig givende, og så er det vel også en av de rimeligste fritidssyslene en kan drive. Etter at utstyret er kjøpt, koster det meg bare noen sekker jord og noen poser frø, sier han.