9. juni 1997

Av Margunn Ueland
Skyggefulle steder under trekroner eller på nordsiden av huset hvor gress fortrenges av mose, trenger ikke være hagens problemområder. Her får du forslag til planter som trives i det dunkle.
De har riktignok ikke overdådige og fargesprakende blomster; deres styrke er vakkert bladverk: I en særklasse er bladliljer (Hosta). I tillegg til dekorative store blad, får de små liljelignende blomster på høye stengler i hvite og blålilla nyanser utpå sommeren. Velg mellom doggbladlilje med brede hjerteformede blådoggete blad, den spedere praktbladlilje med grønne blad med hvite, litt bølgete kanter og breibladlilje med grågrønne blad og markerte nerver.

Kraftig og omfangsrik blir også bronseblad (Rodgersia) med syvdelte svære kastanjebrune blad og kremfargete blomsterkvaster. Bispelue (Epimedium) har hjerteformede grønne blad med røde bladtegninger.
Eviggrønne

En av skyggehagens vakreste markdekkere er hasselurt (Asarum europaeum) med mørkegrønne nyreformede blader. Skinnende blanke og mørkegrønne året rundt er også vinterglans (Pachysandra terminalis), gravmyrt (Vinca minor) og sibirmuregull (Waldsteinia ternata). Vinterglans trenger tid på å etablere seg. Gravmyrt sprer seg raskere med lange utløpere, og får lyseblå blomster om våren. Sibirmuregull har vakre trekoplete blader og gule blomster i knipper i mai-juni.

Eføy (Hedera helix) kan du la krype utover bakken, oppover murer eller trestammer.

Nesten ingen andre planter gjør skyggen så lys og sval som bregner. De elsker skygge, men tåler ikke tørke. Ormetelg kan du finne ute i skogen.
Lyse glimt

Hvite bladtegninger lyser opp: Foruten bladliljer med hvite kanter eller striper, har vi flekklungeurt (Pulmonaria saccharata) og flekktvetann (Lamium maculatum) med flekker i sølv. De gjør seg godt sammen. Om våren får lungeurt små klokkeformede blomster som går fra rosa til blått. Flekktvetann har rosa leppe-blomster.

Hvite blomster viser godt igjen i det dunkle: Myske (Galium odoratum) sprer seg uhemmet med lysegrønne flikete små blader og bittesmå stjerneblomster i mai-juni. 

En villig plante: Jeg røsket bort en klump som overgrodde akeleiene i et annet bed, og slengte den i kompostbingen. Det viste seg at den havnet bak bingen. Før jeg visste ordet av det, hadde den slått seg ned der og blomstret friskt videre.
Blomster

Blomstring allerede i mars får du med snøklokker, vinterblom (Eranthis) og primula (Primula vulgaris). I mai/juni dufter liljekonvall (Galium odoratum) som kan spre seg ganske kraftig. Elegant er den høye storkonvall (Polygonatum x hybridum).

Forlanger svært lite gjør gul valmuesøster (Meconopsis cambria) med lysegrønt flikete bladverk og nikkende knopper som springer ut med gule skjøre kronblader. Jeg plukket noen frøkapsler og strødde førene ut på singel ved et skyggefult hjørne. Neste vår kom bladene opp, året etter blomstret den, og det har den fortsatt med siden.

Blant de staseligste blomstrende skygge-plantene, er den gamle, gode skogskjegg (Aruncus dioicus). Den kan bli 180 cm høy og får store kremhvite dusker utpå sommeren. Den den visner helt ned om høsten. Mer sjelden er klaseormedrue (Cimicifuga racemosa) som blir 150 cm høy. De hvite blomstene sitter samlet i tette aks på høye stengler. Disse to staudene vil helst stå i fred. Skogskjegg er da også så godt som umulig å grave opp etter et-par år. Jeg har prøvd disse plantene på baksiden/nordsiden av huset. På østsiden stenger garasjen, og på framsiden står store rognetrær. Nå i juni slipper sola kun til et par sene kveldstimer.

På steder med halvskygge/lett skygge (fra to timer til en halv dag sollys daglig) og i spredt, vandrende skygge (sollys som siles gjennom løvverk) mangedobles mulighetene.

Av buskene tåler alperips, barlind og mahonia mest skygge.

Artikkel fra Stavanger Aftenblad ASA

Utgiver:Stavanger Aftenblad ASA. Sjefredaktør Thor Bjarne Bore. ©1996 Stavanger Aftenblad



 

Webmaster Paul S. Olesen