Hageeiere bruker mer GIFT enn bønder 22.mai 1997 Det brukes mye sprøytegifter i norske hager. Forbruket av sprøytegifter pr. mål jord er større i private hager enn i landbruket. Det viser utregninger Miljøheimevernet har gjort på bakgrunn av salgstallene for sprøytegifter for 1996 fra Landbrukstilsynet. - Det er et paradoks at de som trenger sprøytegifter minst, likevel bruker mest, mener Dag Endal i Miljøheimevernet. Han mener det er unødvendig å bruke kjemiske bekjempningsmidler i det hele tatt. - Sprøytegiftene virker ikke selektivt. De dreper mange viktige nytte- organismer også. All moderne kunnskap om økologi tilsier at enfold gir oss større problemer. Hagebrukere bør i stedet satse på større mangfold, mer mikrobiologisk aktivitet i jorda og mekaniske metoder i bekjempning av ugras og skadedyr. Forebygging er første bud.   Miljøheimevernet lanserer i disse dager et lite hefte som gir veiledning i giftfritt hagebruk. Heftet har fått tittelen "Bare sprøyt?" og er utgitt sammen med Hageselskapet og Naturvernforbundet. Hagesentre over hele landet har fått tilbud om å ta inn heftet og dele det ut til sine kunder. Her kan interesserte få konkrete svar på hvordan de kan løse hagens små utfordringer uten å spre mer gift i naturen.   Det er ca. 10 millioner mål jord som brukes til landbruks- produksjon her i landet. I følge uoffisielle beregninger utgjør private hager et samlet areal på ca. 1,4 millioner mål. Miljøheimevernet har delt salgsmengden av virksomme sprøytegifter til landbruk og hobby- bruk på arealet. Regnestykket viser at mens landbruket i gjennomsnitt brukte 61 gram gift pr. mål, brukte hageeierne 66 gram pr. mål.   Det er store forskjeller når det gjelder hva slags midler som brukes av bønder og hva slags midler hageeiere har tilgang til. Bøndenes bruk av sprøytegifter er klart det største helse- og miljø- problemet. Landbruket har tilgang på langt flere midler, og mange av midlene er mer helsefarlige og er en større miljtrussel enn de få mid- lene til hagebruk.   Det er først og fremst ugrasmidler hageeierne har i skapet. Nesten 1/5 av alt ugrasmiddel som selges her i landet går til hobby- bruk. Til sammenligning kjøper private ca 10% av skadedyrmidlene og bare 0,33% av soppmidlene. Mosemiddelet jernsulfat utgjør en vesentlig andel av salget av kjemiske bekjempningsmidler til hagebruk. Miljøheimevernet mener at dette er et middel som er helt unødvendig, men Dag Endal understreker at jernsulfat ikke fører med seg alvorlige miljøproblemer.   OMSATT MENGDE SPRØYTEGIFTER målt i kg. virksomt stoff   1994 1995 1996 Totalt 861.500 930.800 706.300 Hage 122.316 120.933 92.814 Landbruk 739.184 809.867 613.486 . Kilde: Statens landbrukstilsyn FORBRUKET AV SPRØYTEGIFTER I HAGEBRUK OG LANDBRUK målt i kg. virksomt stoff pr. dekar.   Landbruk Hagebruk Areal 10.000.284 dekar * 1.400.000 dekar** Salg av sprøytegifter*** 613.486 kg 92.814 kg Salg pr. dekar 0,061 kg 0,066 kg . * Kilde: Statistisk Sentralbyrå ** Kilde: Det norske Hageselskap. Det finnes ikke offisielle tall fra senere en jordbrukstellinga 1979 (SSB). Anslaget er antagelig litt i høyeste laget. Det tilsvarer 0,8 mål hage pr. boligenhet/husholdning. ***Kilde: Statens landbrukstilsyn SALGET AV ULIKE TYPER SPRØYTEGIFTER TIL HOBBYBRUK mengde virksomt stoff - målt i kg. (Ugrasmidlet jernsulfat er ikke tatt med)   1994 1995 1996 Soppmidler 708 573 465 Skadedyrmidler 1373 1652 1552 Ugrasmidler 7568 10790 5847 Totalt 9649 13015 7864                                      Kilde: Statens landbrukstilsyn Forby giftbruk i private hager 22. mai 1997 Miljøheimevernet mener at norske hageeiere må klare seg uten bruk av sprøytegifter. I et brev til Landbrukstilsynet ber Miljøheimevernet nå om et forbud mot bruk av soppmidler, skadedyrmidler og ugrasmidler i private hager og i offentlige parker. 13 prosent av sprøytegiftene som selges her i landet, brukes i private hager. - Men den kunnskapen vi har i dag, er det vanskelig å forsvare en slik bruk av giftstoffer, heter det i brevet. Det er ikke lenger tilstrekkelig å bare ta hensyn til akutt giftighet eller faren for helseskade ved bruk av et enkelt middel. En "føre var"-holdning tilsier at vi må ta hensyn til den totale giftmengden vi slipper ut i naturen.   - I disse dager lanserer Miljøheimevernet et veiledningshefte om giftfritt hagebruk. Hefte heter "Bare sprøyt?" og kan fås på hagesentre over hele landet. Her kan vi finne gode råd om hvordan vi kan drive hagebruk på naturens premisser. Hovedregelen er å satse på større mangfold, mer mikrobiologisk aktivitet i jorda og mekaniske metoder i bekjempning av ugras og skadedyr.   - De såkalte "plantevernmidlene" kan kanskje løse ett problem, men skaper ofte mange nye, mener Miljøheimevernet. Giftene virker ikke bare på de organismene som er et problem, men dreper også nytteorganismer i hagen. Å tro at disse giftene skal ha en spesifikk virkning - for så å forsvinne uten å gjøre mer skade - er dessverre ønsketenkning. Salget av "hobbypreparater" har vært på ca.110 tonn virksomt stoff i gjennomsnitt for de tre siste årene.   - Nyere forskning har vist at "ufarlige" midler finnes igjen i prøver av jord og grunnvann. - Vi utsetter naturen og dermed oss selv for stadig mer av fremmedstoffer. Derfor må det tas mer hensyn til den samlede mengden med fremmedstoffer og samvirkende effekter mellom ulike stoffer - og ikke bare virkningen av enkeltstoffer. Hvis vi ikke minsker utslippene av fremmedstoffene nå, vil vi få stadig mer gift tilbake i mat og drikke.   - Miljøheimevernet håper at debatten om trygg mat også vil utløse større interesse for å dyrke sin egen mat. Noe av poenget med hage- bruk er at vi kan ha bedre kontroll med at frukt, bær og grønnsaker, vi har dyrket selv, ikke inneholder gifter.   - I brevet peker Miljøheimevernet også på kontrollproblemene knyttet til hobbypreparatene. Det er ikke mulig å føre kontroll med at sprøytemidlene til hagebruk brukes, oppbevares og destrueres etter forskriftene. Tilsammen er det snakk om store giftmengder og feil bruk kan få konsekvenser for den enkeltes helse og for miljøet.   Metasearch med 13 WWW søkemotorer, 6 Usenet kilder, og 2 FTP arkiver. Søk etter WWW Usenet FTP